Sælen-familien har eid Klokkholmen i over hundre år. I 1915 begynte familien å se seg etter et sommerhjem.
Astrids ord fra hytteboken om den første tiden på Klokkholmen
Sommeren 1915 leiet tante Magda på Flesland. Rommene var små og besøkene mangfoldige, tanken oppstod derfor hos Ole Martin og Pernille Martine Sælen's 4 barn, og den sistes søster Magda Zachariassen, å skaffe seg en sommer bolig. Fine tomter var der nok av på Flesland, men krigsårenes jobbfeber var alt gått i den innfødte befolkningen, så tomene ble for kostbare.
Med Odds motorbåt ble det hver søndag tatt turer inn Fanafjorden, i Lysefjorden og mange andre steder for å finne en passende hyttetomt. Hvert nes og hver vik ble undersøkt, men det ble vanskelig å ta et valg. Høsten 1915 ble det avertert til salgs en holme i Fanafjorden, skogbevokst het det. En tur ble foretatt til Milde for å tale med eieren.
Holmen var da solgt 2 dager før, det var Svartholmen som Stoltz hadde kjøpt for 1300 kroner. Hansia, Kaspar Hassel og Odd som hadde tatt turen, gikk på hjemover-turen likevel opp på Svartholmen for å se om man hadde tapt noe, derfra bort til lille Svartholmen, som de fant for utsatt. Imidlertid visste Kaspar Hassel om viken på Klokkholmen, som han syntes lå fint til.
Odd hadde alltid på isne turer passert Klokkholmen på nordsiden og hadde derfra aldri syntes den tok seg noe innbydende ut. Imidlertid tok vi oss en tur bort og ble meget overrasket hvordan den vant seg med nærmere undersøkelse. Enda det var i september måned sto vebenden i full blomst.
De var ikke mye aktivitet i hytteboken de neste 48 årene.
Astrid tar opp tråden 20. august 1964
Dessverre er det gått 48 år siden vi flyttet inn på Klokkholmen, men jeg vil fosøke å gi en liten oversikt over den første tiden og arbeide på holmen. Holmen ble kjøpt høste 1915 og våren 1916 gikk vi i gang med arbeidet. Hytten ble oppført og vi kunne flytte inn olsokdag.
Til stedet vårt reiste vi hver søndag om været tillot det. Det var nok å gå i gang med. Materialene skulle transporteres og en skikkelig sti måtte vi ha. For å komme herut var det to veier, enten med dampskip til Hjellestad og derfra gjennom utmark til Fløholmen, eller vi tok toget til Raa og gikk derfra til Milde. Båten til å komme over til holmen med hadde vi liggende med kjølen opp på fastlandet og årene gjemt i en ur.
Fra juli leiet tante Magda og Odd et hus på Bjekarøy og bodde der til vi Olsokaften flyttet inn på holmen. Ogg og tanke Magda hadde flyttet sakene over til Bjelkarøy og Odd hadde lagt linoleum på stuegulvet. Hansia med Ole og pleierske og jeg kom til Hjellestad i pøsende regn og tok, mens vi ventet på Odd, inn hos Ingebrigtsen. Gudrun og jeg hadde et par ganger tidligere lagt på holmen fra lørdag til søndag. Og vår begeistring for utsikten fra soveværelse var enorm.
Hver høst og vår ble det planetet ca 500 trær, især buskfuru og endel gran. Senere blodbøk, lerk, kastanje, eik, kristtorn, lind, gullregn og rododendron. Rododendronen har senere formert seg flere steder på holmen. Likeledes har gyvelen formert seg, og så har vi ask og lønn. Vi har plantet 4000 trær.
Klokkholmens tidslinje
Da og nå, eller da og da på Festplassen
Tarje irriterer seg over tafatte Okada i "The Wind-Up Bird Chronicle", mens Reidun, Solveig og Ellisiv ser på.